Korttidsutleie eller langtidsutleie: hva lønner seg?

Airbnb kan gi det dobbelte i brutto – før belegg, gebyrer, rengjøring og skatt. Det ærlige regnestykket som viser når korttid faktisk vinner.

Publisert 11. juli 2026

Det korte svaret

Korttidsutleie kan gi 1,5–2 ganger så høy bruttoinntekt som langtidsutleie – men etter belegg, plattformgebyr, rengjøring, forbruk, slitasje og arbeidstimer krymper forskjellen kraftig, og i mange tilfeller forsvinner den helt. Langtidsutleie gir lavere topp, men forutsigbar inntekt med minimal innsats. Korttidsutleie er i praksis en deltidsjobb.

Fra brutto til netto: trekkene som spiser forskjellen

• Belegg: du får ikke betalt for tomme netter. 60–80 % belegg over året regnes som bra, og de fleste steder har lavsesong.
• Plattformgebyr: fra noen prosent til midt på tosifret, avhengig av plattform og hvordan gebyrene er satt opp.
• Rengjøring: mellom hver gjest – enten kjøpt eller din egen tid.
• Strøm, internett og forbruk: ved korttidsutleie betaler du alt selv, pluss sengetøy, såpe og forbruksartikler.
• Slitasje og utstyr: hyppige inn- og utsjekk sliter mer, og boligen må være fullt møblert og utstyrt.
• Arbeidstid: annonser, meldinger, nøkler og problemløsing – hver uke, hele året.

Regneeksempel: 2-roms på langtid og korttid

Ta en 2-roms som kan leies ut for 15 000 kr i måneden på langtidskontrakt, eller for 1 100 kr per natt som korttidsutleie. Med 70 % belegg blir det rundt 255 betalte netter i året. For langtidsutleien har vi lagt inn én måneds tomgang annethvert år. Tallene er et eksempel – felleskostnader, forsikring og skatt kommer i tillegg i begge scenarioene:

I dette eksemplet gir korttidsutleien 100 000 kr mer i brutto, men ender lavere i netto – før du har regnet én krone for arbeidstimene dine. Løfter du belegget til 80 %, kryper korttidsnettoen så vidt forbi, til rundt 185 000 kr. Konklusjonen er med andre ord følsom for nattpris og belegg: i pressede turistområder kan korttid vinne klart, i vanlige boligstrøk gjør den det sjelden.

Skatten er helt forskjellig

I egen bolig er skattereglene systematisk snillere mot langtid: langtidsutleie er skattefri når du selv bruker minst halvparten av boligen, mens korttidsutleie har 10 000 kr skattefritt per år og deretter regnes 85 % av det overskytende som skattepliktig inntekt. I sekundærbolig skattlegges begge fullt fra første krone, med 22 % av netto leie. Og hyppig korttidsutleie med høyt aktivitetsnivå kan bli regnet som næring, med langt høyere skatt. Detaljene står i guidene om Airbnb og korttidsutleie og når utleie blir næringsvirksomhet. Dette er generell informasjon, ikke skatterådgivning – se Skatteetatens sider om utleie.

Regler som begrenser korttidsutleie

I borettslag kan du korttidsutleie boligen i inntil 30 døgn i året uten styrets samtykke; i eierseksjonssameie er grensen 90 døgn, og vedtektene kan justere den til mellom 60 og 120. Leier du ut et rom mens du selv bor der, gjelder ikke døgngrensene. Reglene for borettslag er beskrevet i guiden om utleie i borettslag.

En deltidsjobb med høyere topp

Velg korttidsutleie hvis boligen ligger der folk vil overnatte, du bor i nærheten eller har et pålitelig rengjøringsopplegg – og du faktisk vil drive. Da kan toppen bli høyere enn noen langtidskontrakt. Velg langtid hvis du vil ha forutsigbar inntekt uten ukentlig innsats. Regn begge scenarioer før du bestemmer deg: legg langtidsleien rett inn i utleiekalkulatoren, og legg korttidsnettoen inn som månedsleie i et eget scenario – så ser du kontantstrøm etter skatt og break-even side om side. Kalkulatoren er gratis og krever ingen konto.