Leie ut hytta: skatt, sesong og regnestykke
10 000 kr skattefritt og 85 %-regelen for fritidsbolig du selv bruker, sesongbelegg og hva utleien realistisk kan dekke av hyttekostnadene.
Publisert 11. juli 2026
Skatten: 10 000 kr fritt, deretter 85 %-regelen
Leier du ut en fritidsbolig du selv bruker, er de første 10 000 kr i leieinntekt per år skattefrie. Av det overskytende regnes 85 % som skattepliktig kapitalinntekt med 22 % skatt. Eksempel: 60 000 kr i utleieinntekt gir (60 000 − 10 000) × 0,85 = 42 500 kr i skattepliktig inntekt og 42 500 × 0,22 = 9 350 kr i skatt – en effektiv skatt på under 16 % av bruttoinntekten. Baksiden av sjablongen: du får ikke fradrag for rengjøring, strøm, plattformgebyr eller andre kostnader.
Ren utleiehytte skattlegges som vanlig utleie
Bruker du ikke hytta selv, gjelder ikke sjablongen. Da er leieinntekten skattepliktig fra første krone som annen utleie: 22 % av netto leieinntekt, med fradrag for kostnadene. Satsene står i guiden om skatt på utleie og kostnadene du kan trekke fra i guiden om fradrag ved utleie. Om hytta regnes som fritidsbolig du bruker selv eller som ren utleiehytte, beror på den faktiske bruken over tid – ikke på hva du kaller den. Vær også klar over at behandlingen kan smitte over på salget: en hytte som skattemessig er ren utleiehytte, kan gi skattepliktig gevinst ved salg, der en fritidsbolig med tilstrekkelig egen bruk over tid kan selges skattefritt. Reglene er detaljerte, og dette er generell informasjon, ikke skatterådgivning – sjekk Skatteetaten før du legger om bruken.
Sesongmatematikken: tell netter, ikke måneder
Hytteutleie er ikke månedsleie, men belegg: noen få uker står for det meste av inntekten. For en vinterhytte er det jul, vinterferie og påske; for en sommerhytte fellesferien. Et eksempel på en vinterhytte:
| Post | Beløp |
|---|---|
| 15 høysesong-netter à 2 500 kr | 37 500 kr |
| 20 lavsesong-netter à 1 200 kr | 24 000 kr |
| Brutto leieinntekt | 61 500 kr |
| Rengjøring og plattformgebyr | −8 000 kr |
| Ekstra strøm og slitasje | −8 000 kr |
| Igjen før skatt | 45 500 kr |
Merk at sjablongskatten regnes av bruttoleien, ikke av det du sitter igjen med: (61 500 − 10 000) × 0,85 × 0,22 ≈ 9 600 kr i skatt. Netto etter skatt blir da rundt 36 000 kr i dette eksempelet.
Hva dekker utleien realistisk?
For de fleste hytteeiere dekker utleien deler av driftskostnadene – ikke hytteøkonomien som helhet. Kommunale avgifter, forsikring, strøm, vedlikehold og eventuelle vei- og fellesutgifter summerer seg fort til flere titusener i året, og har du lån på hytta, kommer renter og avdrag på toppen. 36 000 kr etter skatt betaler gjerne de løpende driftsutgiftene, men sjelden lånekostnadene. Utleie gjør hytta billigere å eie – den gjør den sjelden gratis.
Plattform eller leie ut selv?
Utleieplattformene tar seg av annonsering, booking og betaling mot et gebyr, mens utleie i egen regi – til kjente, kolleger eller gjennom egne kanaler – lar deg beholde hele beløpet mot mer jobb med henvendelser, nøkler og rengjøring. Avveiningen mellom korttids- og langtidsutleie er regnet ut i guiden om korttidsutleie mot langtidsutleie, og skattereglene og døgngrensene for korttidsutleie av bolig står i guiden om Airbnb og korttidsutleie. Husk også den skjulte kostnaden: hver høysesonguke du leier ut, er en uke du ikke kan bruke hytta selv – for mange er det den reelle prisen ved hytteutleie.
Regn på hytta som utleieobjekt
Utleiekalkulatoren regner også på hytteprosjektet: legg inn forventet årlig leieinntekt fordelt per måned, driftskostnadene og et eventuelt lån, så ser du hva utleien faktisk bidrar med i kontantstrøm etter skatt – og hvor mange netter som skal til før hytta bærer sine egne kostnader. Kalkulatoren er gratis og krever ingen konto.